Onsdag 6.juli i år ankom jeg strekket Elvestrand i sonen Raipas i den nedre del av Alta elva. Jeg var invitert til å fiske sammen med 4 lokale fiskere. Jeg hadde allerede fisket 3 døgn i denne magiske elven, men uten resultater. Det har så langt ikke vært noen stor oppgang av laks i Alta, så jeg konsentrerte fiske mitt rundt et område i hølen som kalles ”Vannrøret”. Detter er en plass som normalt holder mye fisk og jeg tenkte at her var det størst mulighet for å få fisk.
Alta er en stor elv med stor laks så valg av riktig utstyr er viktig. Med Reaction 14.8’’ klasse 10/11 har jeg en kraftig stang som håndterer lange kast og tunge liner med letthet. Sammen med Triple-D skyteklumper er det etter min oppfattning den perfekte kombinasjon av stang og line til denne type fiske.
Første draget ned hølen valgte jeg å bruke Triple-D i s2/s4/s6 og en liten oransje tube. Ofte gir denne type strategi med tung line og liten flue gode resultater. Når jeg var på hot spotten dro det til i lina, men så slapp det. Dette skjedde to ganger og frustrasjonen begynte å bre om seg. Etter et par runder til med synkeline uten resultater, var det på tide å endre strategi: Overraskelsesmomentet – lett line, stor flue og høy hastighet. Klokken var 07:00 og det var min tur til å fiske igjen. Jeg satte på en Triple-D i F/H/I og den største Sunray-shadow jeg hadde i boksen. Taperingen i Triple-D linene gjør det veldig enkelt å vinkle 90 grader og ankre opp et spaykast. Med Reaction og Triple-D får jeg samlet maksimalt med kraft før utkastet og aksjonen i stangen gir rene fine bukter på lange kast. Resultatet blir at man kommer inn i en god rytme med lange presise kast hver gang. På den måten får jeg systematisk fisket over hølen og vinklet kastet nøyaktig dit jeg vil at flua skal lande.
Så var jeg endelig i rett posisjon der fisken hadde dratt i flua tidligere. Jeg vinklet et langt kast 90 grader på elven, senket stangtuppen og dro den inn mot bredden for maksimal fart på den digre Sunrayen. Da flua traff vannet og strømmen tok fatt i linen som satte fart på flua reiste det seg en stor plog bak flua, som gikk en centimeter under overflaten, så en diger virvel og der var den fast. Deretter følger noe som beskrives best på film: et voldsomt utras og flere hopp. Det var den råeste fiskekjøringen jeg noen gang har vært med på. Etter 10 min med ville utras bar det over brekket, og med 100m ute var det bare å lange etter. I stryket hadde backingen kilt seg under en stokk, men med en tøffing av en makker som hoppet uti elva klart vi å løsne snøret. Etter en strabasiøs kamp fikk jeg skikkelig sidepress på den digre fisken og den ble med vante hender skjøvet på land. Der lå den 24.1kg. 131cm lang og sølvblank med lus.
Hva var min suksessfaktor:
- Overraskelsesmomentet: Laksen må ikke se flua for tidlig, da kan den miste interesse, så lett line, stor flue og høy hastighet kan ofte være effektivt.
- Utstyr: Om man ikke har utstyr som holder slike lakser, vil et eller annet ryke eller brekke. De enorme kreftene en slik laks har krever sin mann av fisker og utstyr. Jeg har tidligere gått med for spinkelt utstyr og det skal jeg aldri gjøre igjen. Så her er min liste for ”the strongest there is”:
- En stor Sunray Shadow
At the end of the day; it’s all about the experience.
Tight lines fra Arne Viste, Guideline Power Team