Tekst & Foto: Jan Ove Vasaasen – Guideline Power Team
Jakten på de store ørretene med insektsimitasjoner er ofte bestemmende for hvor og når jeg velger å reise på fisketur.
For det første velger jeg som regel å fiske i vassdrag hvor antall store fisker er på et nivå som gjør det mulig i løpet av ferien å få nærkontakt med dem. For det andre prikker jeg ørretukene mine inn i en periode jeg forventer at klekkingene er gode. Værprognoser og statistikk, notater og fangstjournaler saumfares for å plukke ut gode tider, uker og destinasjoner for nettopp å optimalisere kommende sommers sjanse til å oppleve et realt fiske etter stor fisk.
Rolige loner som kan gi utfordrende fiske. Foto: Jim Åke Skarli
For det er ofte slik; den store fisken er som regel i fokus. Det er den man snakker om til fiskekompiser; den store fisken som rullet over tørrflua usedvanlig rolig, og i det man satte et svært behersket tilslag, eksploderte med sine krefter og villskap. Det er dette vi lett memorerer, og som sprer entusiasme blant våre fiskevenner. Påfallende ofte, og nesten utelukkende, er det nettopp jakten på de virkelig store, og vekten på disse, som gang på gang fremheves i fiskehistoriene og legger premissene for neste tur.
Det blir altså slik at vi i jaget og fokuset på de store fiskene kanskje glemmer andre viktige elementer ved fluefiske etter ørret. De siste årene har jeg tenkt nettopp storfisk i mye av mitt fluefiske, og av den grunn kanskje gått glipp av svært mange trivelige, spennende, flotte, og ikke minst avslappende fluefiskeopplevelser.
Småelvene kan ha innslag av pen fisk.
Hvis man ser på fluefiske, og i denne sammenhengen imitasjonsfiske etter ørret, er det nettopp så mye kvaliteter, detaljer, utfordringer og opplevelser som ikke nødvendigvis handler om fiskens størrelse. Selvsagt er det aldri negativt at fisken er stor, men gleden og utfordringen trenger ikke alltid påvirkes av størrelsen på fisken. Tenk bare på kastingen. Det å kunne plassere kast, gjøre kastebevegelser som danner mendinger, kurver og slakk og skaper gode flyt. Tenk på det visuelle. Den lett dansende tørrfluen som upåvirket flyter ned mot fiskens standplass. Også har du imitasjonsaspektet; observere livet i og rundt elven, og gjennom jakten på fisken søke og forstå naturens spill og gåter. Det er dette som gir dette fisket de virkelige dimensjonene. Den vanskelige fisken som står i en liten bakevje under busken og som krever riktig imitasjon, presise kast og perfekte flyt. Denne fisken trenger ikke være noen rekord, men kan gi en stor opplevelse. Den store fisken som står 45 grader nedstrøms for deg, midt i elven og i slett og jevn strøm, kan i utgangspunktet virke som en drøm, men gir ikke nødvendigvis den samme gode opplevelsen.
Min egen ørretsesong sist sommer ble litt forskjellig fra det den pleier å være. På grunn av mye dårlig vær, vind og mye vann valgte jeg litt annerledes dette året. Mange av mine faste fisketurer, som fra midten av juni som oftest legges til mellomstore og store elver med rolig og blank overflate, passet svært dårlig med stadige vindkuler og regn i bøttevis. Selvfølgelig måtte jeg innom mine faste plasser, men etter hvert ble jeg ganske så lei av de kraftige vindkulene som holdt insektene borte og gjorde ørretene værfaste i dypet.
Omgivelsene skjermer godt for vinden. En fin strekning som gav mange fine opplevelser.
Jeg måtte rett og slett utvikle en plan B og finne noen alternativer. Alternativene ble mindre elver i skogsområder som ga meg ly for vinden, og som normalt sett utover sommeren har en svært begrenset vannføring, men som denne vannrike sommeren bestod av flotte innløp, rifler, god drift i lonene, og rask strøm på nakkene. Elvene var fiskerike. Selv om dette ikke var typiske storfiskelver, var det likevel innslag av virkelig fin fisk. Jeg fikk endelig oppleve gode klekkinger og vak å kaste på igjen, og den tette fiskebestanden gjorde at det stod fisk i alle områder av elven og på de underligste plasser. Dette skapte et fiske med stor variasjon og mange fornøyelige utfordringer. Her ble jeg virkelig satt på prøve som fluefisker.
I løpet av disse dagene fikk jeg stadig nye fiskesituasjoner. Jeg fisket i de riflete innløpene, de rolige lonene, de herlige v-formede nakkene og i lommer og speil i strykene. Selv om det var innslag av pen fisk, var ikke dette det viktigste. Det var det tekniske ved fisket som ga den store gleden og gjorde dette til noe spesielt. Den store variasjonen i fiskesituasjoner krevde stor variasjon i strategiske og taktiske valg og bruk av ferdigheter og teknikk. Disse dagene fikk jeg virkelig brynet hodet mitt. Elvene var av moderat størrelse, så her kunne jeg også rigge lett utstyr.
I tilsynelatende grunne stryk finnes det ofte lommer som inneholder fisk. Titt etter speil i strykene.
Jeg har fisket i fiskerike og små elver før også, men ofte er dette fisket knyttet til sesongstart, liksom for å få luftet stanga, tatt de første kastene, og sett de første vakene. Sjeldent har jeg fisket disse elvene under den beste perioden. Fisket er som regel tregt tidlig på, og da sesongen for alvor begynner, rettes fokuset over til de mellomstore og større elvene hvor fisken er langt større. Denne sommeren ga meg likevel et godt alternativ og hindret meg i å gå opp og ned langs elven store deler av sommeren og irritere meg over manglende klekkinger, alt for stor vannføring, og den svært så frustrerende vinden som nesten alltid har for vane å dukke opp når du minst ønsker det.
Om dere da til sommeren opplever dårlige forhold ved storfiskelvene, så tenk da på at det kanskje finnes noen mer anonyme og alternative løsninger. Om ikke elvene bugner av storfisk, kan de by på gode naturopplevelser, rikt innsektsliv og teknisk krevende og svært variert fiske. Dette kan ”redde” feriedagene og gi dere god og etterlengtet sport.
Jan Ove Vasaasen
Power Team Norge